Etter litt prøving med forskjellige gjærsorter har jeg landet på følgende:
Mangrove Jack MO2 Cidergjær :
Gir en krisp tørr cider. Lett å få til å starte, uten noe krav om forkultur. Strø rett i gjæringskaret, rør rund. Lager en fin, fast gjærkake i bunn av karet. Forenkler klaringen ved omstikking dersom du er forsiktig med å stikke slangen ned i gjærkaka.
Lalvin EC1118 Champagnegjær:
Gir en tørr, klar cider med hint av eplesmak. Krever at du lager en forkultur før du tilfører i gjæringskaret. Litt mer vanskelig å få til starten på gjæringen. Tydelig litt mer følsom på camdenpulver. Trenger litt mer tid, men kommer greit etter hvert, ingen grunn til panikk om det går noen dager uten bobling i gjærlåsen. Lager en løsere gjærkake i bunn av karet. Lettere å få til litt mer sveveslam ved omstikking til nytt kar.
Konklusjon:
Det er sikkert mange gjærsorter som kan brukes ved produksjon av Cider. Jeg har i min tid som ciderbrygger vært innom en del. Er likevel, etter erfaring, helt overbevist om at gjær som et dyrket fram for å benyttes til produksjon av cider gir det beste resultatet. Har også prøvd hetvinsgjær uten at jeg var fornøyd. I eplevinen min går denne greit, selv om jeg nå har skiftet over til Cidergjær/champagnegjær. De fleste gjærmerker tåler fint den mengde alkohol som produseres i cider. Det er først når en kommer opp i over 12 vol% alkohol at gjæringen kan låse seg i fermenteringen ved enkelte gjærtyper. De to typene jeg har landet på er imidlertid alkoholtolerante og tåler fint 14 vol% før gjæren drepes av alkoholen.
Jeg er ikke enige med de personene som hevder at det er likegyldig hvilken gjær som benyttes i ciderproduksjon. Laboratoriene som dyrker fram de forskjellige gjærkulturene er høyst profesjonelle. Er helt overbevist om at f.eks Champagne ikke ville vært det den nå er dersom du benyttet hetvinsgjær eller gjær til ølbrygging.
Ciderbloggen 