Forfatter: ciderbloggen421957905

Jeg har hatt stor avgang på cideren fra 2023 så nå minker det i hylla. Må derfor gå i gang med klargjøring av noe av det jeg har lagret fra 2024. Regner med at jeg setter et par av mine riddlerack med flasker, totalt 90 flaskere, så får vi se hva behovet blir. Det er mye å ta av så jeg ser klart muligheten for at det blir en hel del flasker som får muligheten til å få 36 måneder på slammet før degorking og endelig kork påføres.

Eplehøsten 2025 var for mitt eget vedkommende elendig. Dette til tross for at våren kom tidlig med flott vær. Noe som faktisk var en fin, varm sommer ga håp om en topp avling. Fruktblomstringen var meget bra. I etterhånd har det vist seg at blomstringen kom så tidlig at de pollinerende insektene ikke var kommet skikkelig i gang. Et tre med Bramley seedling ga samme flotte avlingen som i 2024. Avlingen på egne trær ble kun ca 120 kg. Etter hvert som jeg observerte manglende kart på trærne begynte jeg også å sjekke om det var mulig å finne andre steder der avlingen var bedre. Jeg hadde et sted i kikkerten med omtrent samme sammensetning av gamle eplesorter som jeg har i egen hage. Kontaktet grunneieren som lot meg plukke det jeg ønsket . Til sammen endte jeg opp med ca 480 kg epler av bra kvalitet. Kunne plukket det dobbelte, men hadde nådd toppen av hva jeg kunne jobbe med på en forholdsvis liten plass. Etter pressingen satt jeg igjen med ca 350 liter potensiell cider, eller ca 470 flasker.

Eplemosten ble satt til fermentering på 6 stk 60 liter Speidelfat. Brukte to fat med Mangrove Jack MO2, Tre fat med Lalvin 118 og et fat med SafCider AS-2. Brukt Cambdenpulver på alle fatene for å drepe villgjæren. Fermenteringen kom fint i gang og stanset av seg selv på fra 0998 til 1000 avlest på Tiltmåler. Temperaturen i gjæringsrommet lå på ca 17 grader C.

Flaskingen ble satt i gang fortløpende. Jeg hadde fått hånd om 85 magnumflasker og flasket 10 av disse på hver dunk, noen ganske få av 0,375 liter og mesteparten 0,75 liter. Det sies at champagne på Magnumflasker gir den beste kvaliteten, så nå får vi se om det er noe forskjell på cideren. Da jeg flasket ga jeg en dunk en liten dose med solbærsirup og en dunk med bringebærsirup i hver flaske. Forventet å få Cider rose, som ble meget vellykket i 2023. Resten ble flasket som plain cider med ca 8 gram sukker for carboneringen.

Alle flaskene ble korket med crownkork og ble satt stående i hyller slik at jeg kunne snu og riste på flaskene slik at carboneringen kunne komme i gang. Hadde øket temperaturen til ca 21 grader C for å få en fortgang.

Hadde samlet mange av de eskene jeg hadde til modningen slik at jeg pakket flaskene 12 stk liggende i hver eske. Heldigvis har jeg tilgang på gode lagringsplasser slik at jeg kan kjøre ut til modning. Det ble ca 38 esker, så lagringsplass er nødvendig. Magnumflaskene har jeg lagret liggende i egen bod. Der de skal få godgjøre seg i minimum 1 til 3 år.

Hadde en stor jobb med flasking av hele sideren. Endte opp med over 600 flasker totalt. Alle ciderflaskene ble korket med crownkork og ble satt stående i 14 dager med snuing et par ganger i uken. Flasken med eplevin ble korket med vanlig vinkork. Epleboblis ble tilført 10 g sukkerlake og korket med champagnekork med gitter.

Etter den første perioden hadde alle flaskene behov for «stabilt sideleie» for modning. Ciderflaskene blir modnet på slammet i fra 12 til 36 måneder. Eplevinen til konsum etter 1 måned. Epleboblis etter 3 måneders karbonisering på flaske.

For å sikre at flaskene ble behandlet på en sikker måte under lagringen, inngikk jeg en avtale med et par polutsalg om å få noen spesielle esker etter hvert som polet solgte innholdet. Eskene hadde innmat til 12 flasker av champagnetypen med liggende lagring, og passet utmerket til mitt behov. Ordnet meg med grei lagerplass for modningen.

Regner med at en del av flaskene blir degorket etter et år for å dekke behovet.

Fikk problemer med gjærstart på de to siste fermenteringene jeg satte i gang. En stk Speidel 60 l og en bøtte på 30 l ville ikke gå i gang. Dette hadde vært lagret noen dager på kjølelager + 4 grader C. Prøvde alle muligheter, men nei. Hadde nær gitt opp og fordelt de 90 literne på 3 bøtter a 30 liter. Satte dette inn på et sted som antakelig holder 25 grader C. For å erstatte det tapte plukket jeg 7 kasser epler som fremdeles hang på trærne.

Dette resulterte i 120 liter med ny most. Dette ble satt i to bøtter a 30 l og 1 bøtte a 60 liter. Svovlet minimalt og etter to døgn var det full gang i bøttene. Var tilfeldigvis innom i det «varme» rommet. Begge bøttene a 30 liter som var tappet av fra 60 l Speidel var i full gang. To dager senere gikk jeg inn for å kaste den siste 30 liters dunken som ikke var i gang. Det kunne jeg glemme, den klukket og gikk.

Dette endte opp med at jeg hadde plutselig 450 liter cider under fermentering. Fant ut at jeg brukte en dunk a 30 liter til Eplevin med styrke 11,5 %vol. og en dunk a 30 liter med en styrke på 11,5 %vol som Epleboblis (Eplesjampis)

Ser allerede nå at det er god fermentering i 4 av Speidel 60 litersbøttene. Nærmer seg 1005 og er snart klar for omstikking til nye fat. Litt tregere i den 5. bøtten, men ser av Tilt sonden i bøtta at gjøren har satt i gang sukkermåltidet . Den siste bøtta med 30 liter har ikke startet fermenteringen enda. Har her brukt MangroveJack MO2 som vanligvis er lettstartet. SG står framdeles på 1050. Har forsøkt en kraftig omrøring i bøtta i tilfelle det er Cambdenpulveret som spiller meg et puss. Vi får se et par dager til og ta en vurdering om jeg må prøve en annen gjær.

Hei igjen. Eplehøsten i år ble formidabel. Kun ved å høste egne epletrær fikk jeg til sammen 380 liter most. Jeg satte en begrensning på 330 liter som skal bli til cider. Dette er nå fordelt på 5 stk Speidel fermenteringsdunker a 60 liter og en dunk a 30 liter. Litt i det meste laget, men pytt, pytt, eplehøsten var rekordaktig. De resterende 50 liter fikk jeg pasteurisert og fylt på bag in box poser. Ekstra populært i familien.

Har nå kun 50 flasker igjen av eplehøsten 2023, men det holder nok ut året, selv om etterspørselen er formidabel blant familie, venner og andre bekjente.

Har satt i gang fermenteringen med 5 forskjellige gjærkulturer.

Jeg har hatt i overkant av 300 flasker liggende på bermen. De første 40 flaskene har nå vært turen innom pupetreet for å samle bermen(bunnfallet) på crownkorken. Etter en rask tur i fryseboksen med frostvesken var degorkingen en enkel sak.

Har dessverre gjort en feil med korkingen med champagnekork på flaskene fra 2022. Korkemaskinen ble justert slik at korken gikk for langt inn i flaska og «soppen» i toppen ble for liten. Dette medførte at friksjonen for å få korken ut ble for stor slik at jeg har brukt to forskjellige måter for å få korken av. Kappe soppen av med brødkniv og bruke korketrekker, eller bruke vannpumpetang for å vri korken opp. Du kan forsikre deg om at jeg nå har justert korkemaskinen slik at korkinnstikket er det rette.

Korkingen går nå strålende, tester er utført.

To nye brett med 80 flasker har nå blitt vridd daglig i snart 3 uker og er nå snart klar til degorking.

Alt utstyret står nå klar for å ta imot mosten fra en eplehøst som ser ut til å bli strålende

I ventetiden koser jeg meg med å se på alle flaskene jeg har liggende til modning fram til høsten. Det er enda flere måneder til jeg setter flaskene i pupitre for å samle gjærslam bak korken.

Med den produksjonen jeg hadde siste året hadde jeg nesten ikke plass til å bevege meg i den lille boden jeg bruker som mitt lille cideri. Ni gjæringsbøtter a 25 liter spredd ut over gulvet tar opp en hel del plass.

Vil nå forsøke meg med større gjæringskar. Har gått inn for Speidel gjæringskar på 60 liter volum. Den aktuelle typen kar med nødvendige tillegg av kran, gjærlås, og literskala koster fra 1000 – 1300 kr inkl. frakt. Brukte Finn.no aktivt og har skaffet meg karene til en pris på gjennomsnitt på ca kr. 600 inkl. frakt. Med 6 kar har jeg også disponibel en ekstra til omstikking. Størrelsen på karene gir større problemer med omstikking på grunn av tyngden etc, men det regner jeg med å løse med en pumpe i rustfritt stål som er bygget for denne type bruk. Selve pumpen kostet ca kr. 800, men i tillegg kommer det på minst den doble summen med rustfrie hurtigkoblinger, ventil til regulering av mengde, strømbryter, slanger og koplinger til kranene på karene. Regner derfor med at overføring av cider mellom karene skal gå smertefritt. Fallhøyden med større gjæringskar er større dersom noe går galt, men jeg får satse på at lykken fortsetter å følge meg.(Godt hjulpet av omhyggelig rengjøring og desinfisering i alle ledd.)

Har nå hatt en grundig gjennomgang og vask av alle karene med spesialvaskemiddel med påfølgende påførings av Starsan til desinfisering. Som vanlig gjentar jeg desinfiseringen rett før bruk.

Etter litt prøving med forskjellige gjærsorter har jeg landet på følgende:

Mangrove Jack MO2 Cidergjær :

Gir en krisp tørr cider. Lett å få til å starte, uten noe krav om forkultur. Strø rett i gjæringskaret, rør rund. Lager en fin, fast gjærkake i bunn av karet. Forenkler klaringen ved omstikking dersom du er forsiktig med å stikke slangen ned i gjærkaka.

Lalvin EC1118 Champagnegjær:

Gir en tørr, klar cider med hint av eplesmak. Krever at du lager en forkultur før du tilfører i gjæringskaret. Litt mer vanskelig å få til starten på gjæringen. Tydelig litt mer følsom på camdenpulver. Trenger litt mer tid, men kommer greit etter hvert, ingen grunn til panikk om det går noen dager uten bobling i gjærlåsen. Lager en løsere gjærkake i bunn av karet. Lettere å få til litt mer sveveslam ved omstikking til nytt kar.

Konklusjon:

Det er sikkert mange gjærsorter som kan brukes ved produksjon av Cider. Jeg har i min tid som ciderbrygger vært innom en del. Er likevel, etter erfaring, helt overbevist om at gjær som et dyrket fram for å benyttes til produksjon av cider gir det beste resultatet. Har også prøvd hetvinsgjær uten at jeg var fornøyd. I eplevinen min går denne greit, selv om jeg nå har skiftet over til Cidergjær/champagnegjær. De fleste gjærmerker tåler fint den mengde alkohol som produseres i cider. Det er først når en kommer opp i over 12 vol% alkohol at gjæringen kan låse seg i fermenteringen ved enkelte gjærtyper. De to typene jeg har landet på er imidlertid alkoholtolerante og tåler fint 14 vol% før gjæren drepes av alkoholen.

Jeg er ikke enige med de personene som hevder at det er likegyldig hvilken gjær som benyttes i ciderproduksjon. Laboratoriene som dyrker fram de forskjellige gjærkulturene er høyst profesjonelle. Er helt overbevist om at f.eks Champagne ikke ville vært det den nå er dersom du benyttet hetvinsgjær eller gjær til ølbrygging.

Eplehøsten 2023 ble bra, i tillegg til egne epler fikk jeg tilgang til andre epler av samme standard som mine egne.

Det ble totalt 235 liter eplemost av flott kvalitet. Dette skulle bli ca 310 flasker godstoff.

Jeg byttet også leverandør av pressejobben. Per Gunnar Frafjord, Frafjordgarden 100, Frafjord leverte ekspeditt, god kvalitet og billigere. Avtalte levering, fikk beskjed etter et par dager at mosten var klar og lagret på kjølerom. Valgt også denne gang å la være å pasteurisere. Brukte camdenpulver for å drepe villgjær.

Ved neste års produksjon vil jeg vurdere pasteurisering av halvparten av mengden for å sjekke om det er noen forskjell.Er litt redd for at det kan bli litt mindre frisk smak og at litt «kokesmak» skal så gjennom. Jeg tar ikke risikoen med hele årsproduksjonen. Antakelig er det intet å frykte, men likevel.

Produksjonen denne gangen ble fordelt på 9 dunker a ca 28 liter.

8 Batcher cider og en Batch med eplevin. Eplevinen ble delt etter gjæring slik at 18 flasker gikk til vin og 17 flasker skal bli sprudlevin med ca 14 vol%. De siste ble tilført litt sukker direkte i flaska ved tapping, påført Champagnekork og lagt til modning fram til høsten2024. Eplevinen er allerede testet og beklageligvis tabbet jeg meg ut og laget alt for lite av denne, har bare 12 av 17 flasker igjen av den beste eplevinen jeg har laget iflg. flere smakere.

Det skal bli uhyre interessant å se hvordan «eple-champagnen» utvikler seg. Tror nok at ved bra resultat kommer jeg til å bruke litt mer av mosten til eplevin og eple-champagne.

Kanskje vi jeg satse på en alkoholprosent på 12 %. Tiden vil vise.

Batch 1,2,4,5 og 9 ble satt med Mangrove Jack Cidergjær MO2, Batch 3, 6, 7 og 8 ble satt med Lalvin Champagnegjær EC1118.

PH Start gravity, alle ciderdbatchene 3,20, Eplevinen 4,2

Alle batchene tilført pectinase(letter klaring) og gjærnæring(gir gjæren en boost til starten)

Alle crownkorkene ble påført batchnummer med vannfast tusj for å holde kontrollen. Det viste seg at det ikke var mulig å få tak i nok korker 29 mm med så mange forskjellige farger som jeg trengte. Tusjen gjorde bruken selv om det ble litt ekstra arbeide.

Alle batchene ble flasketappet i løpet av første halvdel av oktober.

Batchene ble tappet om tre ganger før flasking, slik at innholdet var ganske klart. Vinen ble tilsatt klaringsmiddel og fremsto som helt klar ved tapping.

Alle batchene med cider og «eplechampagnen» ble tilført 500 ml sukkerlake, 1/3 dels pose gjærnæring og 3 gram gjær av samme type som hovedfermenteringen dagen før flasketappingen.

Flaskene lagres stående i 2 måneder med snuing en gang pr uke i denne perioden. Temperaturen i rommet hevet til 20 grader C i samme perioden.

Etterpå ble flaskene lagret liggende i ca 16 – 17 grader C