Vi prøver nå litt seriøs cidersmaking

Vi har mer sporadisk prøvd litt smaksprøving av egen produksjon. På oppfordring satte jeg smaking i system. Nå er alt slam ute av min cider fra eplehøsten 2018 og 2019. Eplehøsten 2019 ble mager så jeg supplerte med en dunk med cider fra konsentrat av merket Eldorado. Denne ble også med i testen.

For å få et bedre grunnlag for testingen kjøpte jeg inn en cider fra Hardanger på polet. Jeg har valgt å ikke oppgi merket, men det er fra en meget seriøs produsent.

Alle flaskene hadde et alkoholinnhold på mellom 7 og 7,5 vol% alkohol.

Forutsetning for testen:

Alle 4 flaskene ble pakket inn opp til korken, alle flaskene var påsatt crownkork. Og personen som skjenket var ikke med i testen slik at ingen kunne se av korken hvilket merke det var på flasken.

De ble merket med tallet 1 til og med 4. Ingen av testerne visste hva som var i flaskene, annet enn at det var 3 egenproduserte og en innkjøpt cider.

Flaske 1: Klar, fin lys strågul farge, fin karbonering med små langvarige bobler, god eplesmak og duft av epler

Flaske 2: Klar lys strågul farge, klar, litt kortvarig karbonering med små fine bobler. God eplesmak og duft.

Flaske 3: Klar, litt mørkere strågul farge, god karbonering med fine små langvarige bobler. God eplesmak og duft, litt lukt av nystekt brød.

Flaske 4: Klar lys strågul farge, litt kortvarig karbonering men fine bobler. Litt kunstig eplesmak og lite duft. Fullt drikkbar men holdt ikke mål i forhold til de andre 3.

Etter at alle hadde smakt og diskutert resultatet grundig kom panelet på 5 personer fram til følgende resultat:

Tre personer mente at flaske nr.1 var best, flaske nr 3 var nest best, flaske nr 2 fikk 3 plass og flaske nr 4 fikk siste plass.

To personer mente at flaske nr. 3 var best, flaske nr 1 var nest best, flaske nr. 2 fikk 3 plass og flaske nr 4 fikk siste plass.

Flaskene var som følger:

1 : Cider av egen produsjon fra 2018 ——— Gull

2: Cider fra Hardanger innkjøpt fra vinmonopolet——– Bronse

3: Cider av egen produksjon fra 2019——— Sølv

4: Cider fra Eldorado, eplesaft av konsentrat.————– 4. plass

Dette var et hyggelig resultat for Borghammar cider av egen produksjon

Bunnslammet er historie – for denne gang.

Nå er endelig bunnfellingen ute av alle flaskene, så langt. Dette gjelder både de 120 flaskene som var igjen fra eplehøsten 2018, og de 30 flaskene som var igjen fra eplehøsten 2019.

Det betyr at flaskene fra høsten 2018 har ligget ca 2 år på bunnfallet, mens flaskene fra høsten 2019 har fått et år.

Alle flaskene som har blitt «disgorged» har blitt tilført ørlite sukker og toppet med cider fra den aktuelle årgangen før korking. Korkingen har blitt delvis gjort med crownkork 29mm og dels med champagnekork i plast med trådkurv for å holde korken på plass.

Etter at dette var gjort ble flaskene oppbevart i 14 dager i stuetemperatur slik at karboneringen fikk gang igjen.

Det er fantastisk å se at hver dråpe på flaskene er like klar og fin til siste slurk. Lagringen av flaskene på bunnfallet har gjort at smaken har fått utvikle seg og har blitt fantastisk fin.

Jobben med disgorging var en tålmodighetsprøve, spesielt i starten. Mistet mye cider i spruten, men det gikk bedre med øvelse. Til slutt brukte jeg ca en flaske cider pr. 12 flasker jeg korket om til å erstatte tapt veske.

Alle flaskene fra 2018 årgangen var fra tidligere ferdig etikettert, både på fram og bakside. Disse bar preg av at jeg hadde fått cidersprut både på etikettene og på flasken. Da jeg var ferdig med omkorkingen satte jeg flaskene i et kar med en blanding av lunkent vann, grønnsåpe og kaustisk soda. Etter 10 minutter ble flaskene tatt ut, etikettene skrapet lett av med en kniv, rester av lim ble enkelt fjernet med en klut før flaskene ble behørig vasket rene i vann. NB !!Husk å bruke gummihansker når du behandler kaustisk soda.

Det var en førnøyelse å påføre nye etiketter og foreløpig sette flaskene bort for lagring.

De 115 flaskene som er fra eplehøsten 2020 er behørig påført crowncork slik at lettere kan disgorgees om et år.

I mens kan jeg nyte cider fra både eplehøsten 2018 og 2019.

Nam – nam.

Alt blir bedre med trening

Jeg har nå hatt disgorking (fjerning av kork og slam) på en del flasker som var korket med crowkork.

Det gikk bedre og bedre jo flere flasker som ble åpnet. Det ser ut for at 1 1/2 time i fryseboksen gjør at fresen går noe ut av flasketrykket. Mister fremdeles noe av cideren ved åpningen, men ikke så mye som før. Viktig å holde flasketuten ned og vippe den opp i samme øyeblikk som åpningen skjer. Jeg har fått tak i en stor firkantet murerbalje som jeg har satt på skrå i passe høyde for å fange opp korker og sprut. Over øverste del av baljen har jeg skrudd på en plate av pleksiglass slik at jeg ikke får kork og bunnfall i ansiktet.

Har også funnet ut at riktig bekledning er regnbukse og regnjakke.

Har også begynt igjen å disgorke flasker med flaskekork i plast med ståltråd over. Jeg hadde liggende 150 flasker fra eplehøsten 2018 som jeg vil få bort slammet fra. Teknikken her er å fjerne tråden, men framdeles holde tommelen på toppen av korken. Når flasken er i stilling for åpning lirker jeg korken nesten helt ut av flasken før jeg vrir den oppover i det øyeblikket korken flyr av. Holder igjen noe med tommelen til det har roet seg ned.

Tydelig at trening er viktig!!!!!!

Ser også at dersom jeg fryser flasketuten vil jeg kunne vippe tuten opp før jeg åpner flasken da slammet er frosset til en myk propp. Ser av diverse you Tube videoer at en mister mindre cider på denne måten. Vil komme tilbake dersom jeg prøver frysing av tuten.

Du kan også gå inn på Youtube.com og søke på Disgorking champagne by hand. Der er det både profesjonelle og amatører som viser måten å gjøre dette på.

Så bunnfallet spruter

Jeg har prøvd meg med enkeltflasker som jeg har snudd opp ned for å samle bunnfallet på korken. Når jeg så har tatt av korken har mesteparten av innholdet sprutet ut i en svær sky av ciderskum. Teknikken har ikke vært på plass.

Nå måtte dette perfeksjoneres.

Bygget meg et stativ for å sette flaskene i for å få slammet konsentrert i på korken.

Dette var med visse modifikasjoner etter samme prinsipp som benyttes i tradisjonell champagneproduksjon. Mitt Pupitre har plass til 30 flasker. Hver dag ble flaskene dreiet en kvart omdreining(noen ganger ble dette ikke gjennomført hver dag når jeg var på jakt) Etter 3 uker var alt slammet samlet på korken og avkorkingen kunne begynne.

Flaskene hadde plastkork og ståltråd på grunn av at den første korkingen med 29 mm crownkork ble mislykket. Dette medførte litt ekstra heft og plunder ved åpningen.

Kjøpte meg en liten fryseboks som ble utstyrt med stativ for å holde flasken stående på korken.

Etter 2 timer i boksen startet ballet. Etter hvert kom jeg godt i gang. Gjærslammet sprutet ut sammen med noe cider. For hver 6. flaske jeg avkorket måtte jeg i gjennomsnitt benytte 1 flaske til etterfylling av tapt cider. I tillegg tilsatte jeg 15 ml sukkerlake pr flaske, noe som tilsvarte ca 7,5 g. Flasken ble behørig snudd opp ned noen ganger for å få fordelt sukkeret og siden oppbevart i kjellertemperatur. Har bestemt meg for at der skal de få stå i en måned.

At flaskene ble nedkjølt, hjalp nok på slik at karboneringen ikke var like aggressiv når korken fløy av, men jeg er ikke sikker på at dette er riktig framgangsmåte.

Vi får se når jeg har gjennomført en del flasker med crownkork. Kanskje frysing i is/vann/saltblanding er en bedre ordning?

Så var eplemosten i hus.

Fruktplukking ble gjennomført den 18.09.20. Det ble som tenkt litt mager eplehøst. Noen av trærne ga lite frukt, men andre ga rimelig bra avling. Det ble totalt 88 liter eplemost som ble fordelt på tre batcher cider og en batch eplevin,

Pressingen ble gjennomført den 22.09.20 og dunkene satt samme dag.

Detaljer om settingen kommer etter hvert.

Hva bringer Eplehøsten 2020?

Eplehøsten dette året startet flott med strålende vær i april, mai. Fruktblomstringen satte i gang som et skudd.

Dessverre var det forholdsvis kaldt om nettene slik at det var lite insekter. Noen av trærne ble ikke pollinert før blomstringen var over slik at det ble lite frukt på noen av trærne.Andre trær ser imidlertid ut som at det blir fin frukt. Dersom vinden ikke tar eplene vil vi antakelig få en moderat til bra eplehøst.

Har planer om innhøsting i siste halvdel av september.

Som et eksempel på manglende pollinering kan jeg gi et eksempel:

Et middels stort tre med victoriaplommer, som normalt gir langt mer frukt enn vi klarer å benytte, hadde i år en fantastisk blomstring, men ikke en eneste plomme. Sånn går det når de enkelte elementer i naturen ikke spiller på lag.