Blogginnlegg
Degorking av flasker fra 2024
Jeg har hatt stor avgang på cideren fra 2023 så nå minker det i hylla. Må derfor gå i gang med klargjøring av noe av det jeg har lagret fra 2024. Regner med at jeg setter et par av mine riddlerack med flasker, totalt 90 flaskere, så får vi se hva behovet blir. Det er mye å ta av så jeg ser klart muligheten for at det blir en hel del flasker som får muligheten til å få 36 måneder på slammet før degorking og endelig kork påføres.
Eplehøsten 2025
Eplehøsten 2025 var for mitt eget vedkommende elendig. Dette til tross for at våren kom tidlig med flott vær. Noe som faktisk var en fin, varm sommer ga håp om en topp avling. Fruktblomstringen var meget bra. I etterhånd har det vist seg at blomstringen kom så tidlig at de pollinerende insektene ikke var kommet skikkelig i gang. Et tre med Bramley seedling ga samme flotte avlingen som i 2024. Avlingen på egne trær ble kun ca 120 kg. Etter hvert som jeg observerte manglende kart på trærne begynte jeg også å sjekke om det var mulig å finne andre steder der avlingen var bedre. Jeg hadde et sted i kikkerten med omtrent samme sammensetning av gamle eplesorter som jeg har i egen hage. Kontaktet grunneieren som lot meg plukke det jeg ønsket . Til sammen endte jeg opp med ca 480 kg epler av bra kvalitet. Kunne plukket det dobbelte, men hadde nådd toppen av hva jeg kunne jobbe med på en forholdsvis liten plass. Etter pressingen satt jeg igjen med ca 350 liter potensiell cider, eller ca 470 flasker.
Eplemosten ble satt til fermentering på 6 stk 60 liter Speidelfat. Brukte to fat med Mangrove Jack MO2, Tre fat med Lalvin 118 og et fat med SafCider AS-2. Brukt Cambdenpulver på alle fatene for å drepe villgjæren. Fermenteringen kom fint i gang og stanset av seg selv på fra 0998 til 1000 avlest på Tiltmåler. Temperaturen i gjæringsrommet lå på ca 17 grader C.
Flaskingen ble satt i gang fortløpende. Jeg hadde fått hånd om 85 magnumflasker og flasket 10 av disse på hver dunk, noen ganske få av 0,375 liter og mesteparten 0,75 liter. Det sies at champagne på Magnumflasker gir den beste kvaliteten, så nå får vi se om det er noe forskjell på cideren. Da jeg flasket ga jeg en dunk en liten dose med solbærsirup og en dunk med bringebærsirup i hver flaske. Forventet å få Cider rose, som ble meget vellykket i 2023. Resten ble flasket som plain cider med ca 8 gram sukker for carboneringen.
Alle flaskene ble korket med crownkork og ble satt stående i hyller slik at jeg kunne snu og riste på flaskene slik at carboneringen kunne komme i gang. Hadde øket temperaturen til ca 21 grader C for å få en fortgang.
Hadde samlet mange av de eskene jeg hadde til modningen slik at jeg pakket flaskene 12 stk liggende i hver eske. Heldigvis har jeg tilgang på gode lagringsplasser slik at jeg kan kjøre ut til modning. Det ble ca 38 esker, så lagringsplass er nødvendig. Magnumflaskene har jeg lagret liggende i egen bod. Der de skal få godgjøre seg i minimum 1 til 3 år.
Flasking av cideren fra 2024
Hadde en stor jobb med flasking av hele sideren. Endte opp med over 600 flasker totalt. Alle ciderflaskene ble korket med crownkork og ble satt stående i 14 dager med snuing et par ganger i uken. Flasken med eplevin ble korket med vanlig vinkork. Epleboblis ble tilført 10 g sukkerlake og korket med champagnekork med gitter.
Etter den første perioden hadde alle flaskene behov for «stabilt sideleie» for modning. Ciderflaskene blir modnet på slammet i fra 12 til 36 måneder. Eplevinen til konsum etter 1 måned. Epleboblis etter 3 måneders karbonisering på flaske.
For å sikre at flaskene ble behandlet på en sikker måte under lagringen, inngikk jeg en avtale med et par polutsalg om å få noen spesielle esker etter hvert som polet solgte innholdet. Eskene hadde innmat til 12 flasker av champagnetypen med liggende lagring, og passet utmerket til mitt behov. Ordnet meg med grei lagerplass for modningen.
Regner med at en del av flaskene blir degorket etter et år for å dekke behovet.
Gjæringsforløp 2024- krasj
Fikk problemer med gjærstart på de to siste fermenteringene jeg satte i gang. En stk Speidel 60 l og en bøtte på 30 l ville ikke gå i gang. Dette hadde vært lagret noen dager på kjølelager + 4 grader C. Prøvde alle muligheter, men nei. Hadde nær gitt opp og fordelt de 90 literne på 3 bøtter a 30 liter. Satte dette inn på et sted som antakelig holder 25 grader C. For å erstatte det tapte plukket jeg 7 kasser epler som fremdeles hang på trærne.
Dette resulterte i 120 liter med ny most. Dette ble satt i to bøtter a 30 l og 1 bøtte a 60 liter. Svovlet minimalt og etter to døgn var det full gang i bøttene. Var tilfeldigvis innom i det «varme» rommet. Begge bøttene a 30 liter som var tappet av fra 60 l Speidel var i full gang. To dager senere gikk jeg inn for å kaste den siste 30 liters dunken som ikke var i gang. Det kunne jeg glemme, den klukket og gikk.
Dette endte opp med at jeg hadde plutselig 450 liter cider under fermentering. Fant ut at jeg brukte en dunk a 30 liter til Eplevin med styrke 11,5 %vol. og en dunk a 30 liter med en styrke på 11,5 %vol som Epleboblis (Eplesjampis)
Gjæringsforløp mosten 2024
Ser allerede nå at det er god fermentering i 4 av Speidel 60 litersbøttene. Nærmer seg 1005 og er snart klar for omstikking til nye fat. Litt tregere i den 5. bøtten, men ser av Tilt sonden i bøtta at gjøren har satt i gang sukkermåltidet . Den siste bøtta med 30 liter har ikke startet fermenteringen enda. Har her brukt MangroveJack MO2 som vanligvis er lettstartet. SG står framdeles på 1050. Har forsøkt en kraftig omrøring i bøtta i tilfelle det er Cambdenpulveret som spiller meg et puss. Vi får se et par dager til og ta en vurdering om jeg må prøve en annen gjær.
Eplemosten 2024 er i hus
Hei igjen. Eplehøsten i år ble formidabel. Kun ved å høste egne epletrær fikk jeg til sammen 380 liter most. Jeg satte en begrensning på 330 liter som skal bli til cider. Dette er nå fordelt på 5 stk Speidel fermenteringsdunker a 60 liter og en dunk a 30 liter. Litt i det meste laget, men pytt, pytt, eplehøsten var rekordaktig. De resterende 50 liter fikk jeg pasteurisert og fylt på bag in box poser. Ekstra populært i familien.
Har nå kun 50 flasker igjen av eplehøsten 2023, men det holder nok ut året, selv om etterspørselen er formidabel blant familie, venner og andre bekjente.
Har satt i gang fermenteringen med 5 forskjellige gjærkulturer.
Degorking eplehøsten 2023
Jeg har hatt i overkant av 300 flasker liggende på bermen. De første 40 flaskene har nå vært turen innom pupetreet for å samle bermen(bunnfallet) på crownkorken. Etter en rask tur i fryseboksen med frostvesken var degorkingen en enkel sak.
Har dessverre gjort en feil med korkingen med champagnekork på flaskene fra 2022. Korkemaskinen ble justert slik at korken gikk for langt inn i flaska og «soppen» i toppen ble for liten. Dette medførte at friksjonen for å få korken ut ble for stor slik at jeg har brukt to forskjellige måter for å få korken av. Kappe soppen av med brødkniv og bruke korketrekker, eller bruke vannpumpetang for å vri korken opp. Du kan forsikre deg om at jeg nå har justert korkemaskinen slik at korkinnstikket er det rette.
Korkingen går nå strålende, tester er utført.
To nye brett med 80 flasker har nå blitt vridd daglig i snart 3 uker og er nå snart klar til degorking.
Alt utstyret står nå klar for å ta imot mosten fra en eplehøst som ser ut til å bli strålende
Forberedelse for ny eplehøst 2024
I ventetiden koser jeg meg med å se på alle flaskene jeg har liggende til modning fram til høsten. Det er enda flere måneder til jeg setter flaskene i pupitre for å samle gjærslam bak korken.
Med den produksjonen jeg hadde siste året hadde jeg nesten ikke plass til å bevege meg i den lille boden jeg bruker som mitt lille cideri. Ni gjæringsbøtter a 25 liter spredd ut over gulvet tar opp en hel del plass.
Vil nå forsøke meg med større gjæringskar. Har gått inn for Speidel gjæringskar på 60 liter volum. Den aktuelle typen kar med nødvendige tillegg av kran, gjærlås, og literskala koster fra 1000 – 1300 kr inkl. frakt. Brukte Finn.no aktivt og har skaffet meg karene til en pris på gjennomsnitt på ca kr. 600 inkl. frakt. Med 6 kar har jeg også disponibel en ekstra til omstikking. Størrelsen på karene gir større problemer med omstikking på grunn av tyngden etc, men det regner jeg med å løse med en pumpe i rustfritt stål som er bygget for denne type bruk. Selve pumpen kostet ca kr. 800, men i tillegg kommer det på minst den doble summen med rustfrie hurtigkoblinger, ventil til regulering av mengde, strømbryter, slanger og koplinger til kranene på karene. Regner derfor med at overføring av cider mellom karene skal gå smertefritt. Fallhøyden med større gjæringskar er større dersom noe går galt, men jeg får satse på at lykken fortsetter å følge meg.(Godt hjulpet av omhyggelig rengjøring og desinfisering i alle ledd.)
Har nå hatt en grundig gjennomgang og vask av alle karene med spesialvaskemiddel med påfølgende påførings av Starsan til desinfisering. Som vanlig gjentar jeg desinfiseringen rett før bruk.
Litt om erfaring med Gjær
Etter litt prøving med forskjellige gjærsorter har jeg landet på følgende:
Mangrove Jack MO2 Cidergjær :
Gir en krisp tørr cider. Lett å få til å starte, uten noe krav om forkultur. Strø rett i gjæringskaret, rør rund. Lager en fin, fast gjærkake i bunn av karet. Forenkler klaringen ved omstikking dersom du er forsiktig med å stikke slangen ned i gjærkaka.
Lalvin EC1118 Champagnegjær:
Gir en tørr, klar cider med hint av eplesmak. Krever at du lager en forkultur før du tilfører i gjæringskaret. Litt mer vanskelig å få til starten på gjæringen. Tydelig litt mer følsom på camdenpulver. Trenger litt mer tid, men kommer greit etter hvert, ingen grunn til panikk om det går noen dager uten bobling i gjærlåsen. Lager en løsere gjærkake i bunn av karet. Lettere å få til litt mer sveveslam ved omstikking til nytt kar.
Konklusjon:
Det er sikkert mange gjærsorter som kan brukes ved produksjon av Cider. Jeg har i min tid som ciderbrygger vært innom en del. Er likevel, etter erfaring, helt overbevist om at gjær som et dyrket fram for å benyttes til produksjon av cider gir det beste resultatet. Har også prøvd hetvinsgjær uten at jeg var fornøyd. I eplevinen min går denne greit, selv om jeg nå har skiftet over til Cidergjær/champagnegjær. De fleste gjærmerker tåler fint den mengde alkohol som produseres i cider. Det er først når en kommer opp i over 12 vol% alkohol at gjæringen kan låse seg i fermenteringen ved enkelte gjærtyper. De to typene jeg har landet på er imidlertid alkoholtolerante og tåler fint 14 vol% før gjæren drepes av alkoholen.
Jeg er ikke enige med de personene som hevder at det er likegyldig hvilken gjær som benyttes i ciderproduksjon. Laboratoriene som dyrker fram de forskjellige gjærkulturene er høyst profesjonelle. Er helt overbevist om at f.eks Champagne ikke ville vært det den nå er dersom du benyttet hetvinsgjær eller gjær til ølbrygging.
Hvordan ble eplehøsten 2023?
Eplehøsten 2023 ble bra, i tillegg til egne epler fikk jeg tilgang til andre epler av samme standard som mine egne.
Det ble totalt 235 liter eplemost av flott kvalitet. Dette skulle bli ca 310 flasker godstoff.
Jeg byttet også leverandør av pressejobben. Per Gunnar Frafjord, Frafjordgarden 100, Frafjord leverte ekspeditt, god kvalitet og billigere. Avtalte levering, fikk beskjed etter et par dager at mosten var klar og lagret på kjølerom. Valgt også denne gang å la være å pasteurisere. Brukte camdenpulver for å drepe villgjær.
Ved neste års produksjon vil jeg vurdere pasteurisering av halvparten av mengden for å sjekke om det er noen forskjell.Er litt redd for at det kan bli litt mindre frisk smak og at litt «kokesmak» skal så gjennom. Jeg tar ikke risikoen med hele årsproduksjonen. Antakelig er det intet å frykte, men likevel.
Produksjonen denne gangen ble fordelt på 9 dunker a ca 28 liter.
8 Batcher cider og en Batch med eplevin. Eplevinen ble delt etter gjæring slik at 18 flasker gikk til vin og 17 flasker skal bli sprudlevin med ca 14 vol%. De siste ble tilført litt sukker direkte i flaska ved tapping, påført Champagnekork og lagt til modning fram til høsten2024. Eplevinen er allerede testet og beklageligvis tabbet jeg meg ut og laget alt for lite av denne, har bare 12 av 17 flasker igjen av den beste eplevinen jeg har laget iflg. flere smakere.
Det skal bli uhyre interessant å se hvordan «eple-champagnen» utvikler seg. Tror nok at ved bra resultat kommer jeg til å bruke litt mer av mosten til eplevin og eple-champagne.
Kanskje vi jeg satse på en alkoholprosent på 12 %. Tiden vil vise.
Batch 1,2,4,5 og 9 ble satt med Mangrove Jack Cidergjær MO2, Batch 3, 6, 7 og 8 ble satt med Lalvin Champagnegjær EC1118.
PH Start gravity, alle ciderdbatchene 3,20, Eplevinen 4,2
Alle batchene tilført pectinase(letter klaring) og gjærnæring(gir gjæren en boost til starten)
Alle crownkorkene ble påført batchnummer med vannfast tusj for å holde kontrollen. Det viste seg at det ikke var mulig å få tak i nok korker 29 mm med så mange forskjellige farger som jeg trengte. Tusjen gjorde bruken selv om det ble litt ekstra arbeide.
Alle batchene ble flasketappet i løpet av første halvdel av oktober.
Batchene ble tappet om tre ganger før flasking, slik at innholdet var ganske klart. Vinen ble tilsatt klaringsmiddel og fremsto som helt klar ved tapping.
Alle batchene med cider og «eplechampagnen» ble tilført 500 ml sukkerlake, 1/3 dels pose gjærnæring og 3 gram gjær av samme type som hovedfermenteringen dagen før flasketappingen.
Flaskene lagres stående i 2 måneder med snuing en gang pr uke i denne perioden. Temperaturen i rommet hevet til 20 grader C i samme perioden.
Etterpå ble flaskene lagret liggende i ca 16 – 17 grader C
Hvordan ble cideren fra epler 2022?
Flaskene ble lagret stående i 4 uker med med snuing hver uke for å sikre at gjæren spiste sukkeret som ble tilsatt i dunken før tapping på flaske. Virker umiddelbart som om flaskene som ble tilsatt Lalvin Champagnegjær EC1118 var en liten tanke søtere enn de som fikk Mangrove Jack Cidergjær MO2. Alle dunkene fikk tilsatt samme mengde sukker. Forskjellen var imidlertid minimal.
Denne settingen var imidlertid den første med champagnekorker i naturkork og den første jeg tilsatte gjær, gjærnæring og sukker i dunken, dagen før tapping.
Testet de første flaskene av 2022 årgangen til jul- 2023. Flott med bobler og passe trykk på flaska. Dette tror jeg skal bli eksellent, og jeg gleder meg til blindsmakingen som kommer.
Degorking av cideren fra 2022.
Det nærmer seg nå hurtig med neste års eplehøst, og jeg måtte være klar med nødvendig arbeide før dette.
I år kjøpte jeg en skikkelig korkemaskin for champagnekorker. Jeg satset på Ferraris Gulvmodell, pris litt i underkant av kr. 2000, men topp kvalitet og vel verd prisen.
Ved tidligere degorkinger har jeg mistet til dels mye cider som har blåst ut. Dette måtte jeg få en slutt på. Hvordan fryse flaskehalsen?
Sjekket spesialmaskiner for dette formålet. En slik maskin med mulighet for 9 flasker om gangen ville koste rundt kr. 25.000. Helt uaktuelt med min produksjon.
Sjekket litt på you tube og nettet generellt og fant en kar som tok flaskene sine opp av en fryseboks som jeg gjorde. Forskjellen var bare at han hadde et kar med glykol i bunn av fryseboksen. Fikk laget et kar i aluminium som passet eksakt i den lille fryseboksen jeg har.
Høyden på karet var ca 20 cm med smale kanter brettet innover. Disse kantene ble brukt til å bære en 5 cm tykk plate av styrodur (Vanligvis grønn eller blå farge) I plate brukte jeg en hullbor (som stemte med diameteren på champagneflaskene) og boret ut huller for å støtte flaskene som sto på hodet ned i bunn av boksen. Skaffet meg glykol(frostvæske) av den sorten som er såkalt næringsmiddelvennlig, regnet ut hvor mange liter som måtte til i karet for å oppnå en dybde med veske på ca. 7 cm. Spedde glykolen ut med 30 % vann.
Satte på fryseren på maks kjøling. Etter en time testet jeg med en flaske. Det var tilstrekkelig med 10 minutter før cideren var is eller issørpe.
Jeg fylt opp fryseren med de 12 flaskene det var plass til og startet etter 10 minutter med degorking. Kunne holde flasken omtrent rett opp når korken fløy av. Dette gjorde susen. Intet tap av cider, kun litt som var nødvendig for å få litt issørpe bort fra halsen i noen få tilfeller.
Satte flaskene i et kar for venting på korking med champagnekork.
Med den nye korkemaskinen gikk dette utrolig raskt. Satte på trådgitter fortløpende.
Degorket crownkorker og påførte champagnekorker på 130 flasker i løpet av to korte kveldsøkter.
Nå er vi klar for eplehøsting 2023
HVA SKJER VIDERE MED EPLEHØSTEN 2022😊
Alle dunker ble satt den 24.09.22 og svovlet(cambdenpulver) den 25.09.22.
Batch 1 og 2 cider satt med gjær MO2 startet 27.09.22 og SG 1060 på begge batcher. Begge gikk ut til 0995.
Batch 1 ble tappet om 1.10.22 og 29.10.22. Flasketapping 08.11.22
Batch 2 ble tappet om 12.10.22 og 29.10.22. Flasketapping 09.11.22
Batch 3 og 4 satt med gjær EC1118 startet 27.09.22 og SG 1060 på begge batcher. Begge gikk ut til 0994.
Batch 3 ble tappet om 12.10.22. og 29.10.22. Flasketapping 10.11.22
Batch 4 ble tappet om 6.10.22 og 29.10. Flasketapping 11.11.22
Batch 5 Eplevin, satt til gjæring den 28.09.22 med MO2, SG 1095 gjærstopp 16.10.22 Gikk ut til 1000 tappet om 16.10.22 og 25.10.22 og tilført klaring den 25 / 26.10.22 Flasketappet 06.11.22.
Gjær brukt: MO2 = Mangrove Jack Cidergjær MO2 og EC1118 = Lanvin Champagnegjær 1118
Alle ciderdunker målt til PH 3,45 og Eplevinen til PH 4,3
I forbindelse med tapping på flasker har alle ciderdunker gjennomgått en 3. omtapping før flasking.
Alle dunkene ble i forbindelse med flasking tilført 500 ml sukkerlake(Tilsvarer 250 g sukker) og gjær.
Batch 1 og 2 har fått tilført 3 gram MO2 cidergjær i dunken før tapping.
Batch 3 og 4 har fått tilført 3 gram Lanvin EC1118 champagnegjær i dunken før tapping.
For å skille hvilken batch de forskjellige flaskene kommer fra er følgende crownkorker satt på:
Batch 1# – Mørk blå kork Batch 2# – Hvit kork Batch 3# – Grønn kork Batch 4# – Gullfarget kork
Flaskene er lagret stående 1 måne etter flasking og ble snudd opp ned 1 gang pr. uke i denne perioden. Temperaturen i rommet har vært hevet til ca 20 grader i denne tiden, for å få igang skikkelig carbonering.
Flasken ble i midten av desember lagt liggende for å få større overflate på gjærslammet. Temperaturen er nå igjen på ca 17 grader.
Nå venter 9 måneders modning før dekorking. Imens nytes deilig cider fra eplehøsten 2021. Den siste flasken cider fra eplehøsten 2020 ble drukket i Julen. Mmmmmmmm.
Eplehøsten 2022 var middels
Vi hadde en middels eplehøst, og det ser ut til at det er naturlige variasjoner fra år til år. Innhøstingen startet dette året den 21.09. Muligens litt tidlig, men det var varslet storm og jeg tok ingen sjanse med at alt ble liggende på bakken.
Vi har imidlertid et plommetre med Viktoriaplommer som gir fantastiske avlinger hvert år. Kanskje jeg må prøve litt plommetilsetning i cideren?
Årets epleavling ga 120 liter eplemost, noe som ble 4 dunker cider a 25 liter og 1 dunk eplevin a 20 liter.
Eplemosten hadde en PH på 3,45. To av dunkene med cider ble satt med Lanvin EC1118 champagnegjær og to med Mangrove Jack Cidergjær MO2. Alle dunkene gikk fint ut, med noen få dager i forskjell før boblingen stanset i alle. Alle dunkene er nå tappet om til nye rene dunker.
230 flasker Cider av årgang 2021
Cideren fra 2021 er nå glassklar og med fin karbonisering. Å få ut alt slammet av flaskene tar litt tid, men resultatet er supert. Når jeg har degorket flasken topper jeg opp med cider og en liten mengde sukkerlake(dosage) før korking med plastkork og tråd. Denne gang gjennomførte jeg 4 av gjæringsdunkene med 7,5 g sukker og 2 med 5 g sukker. Dette ga 4 dunker med en cider som hadde en ørliten hint av sødme, men de 2 siste dunkene var knusktørre.
Når korkingen er ferdig lar jeg flaskene stå i romtemperatur i 14 dager slik at karboniseringen kommer i gang. Videre lagring kan være med flaskene stående. Det er også en fordel å snu flaskene mens de ligger lagret. I alle fall en gang pr. måned for å sikre at gjæren spiser alt sukkeret og at karboneringen blir jevn i alle flaskene.
Hva skjer med eplehøsten 2021?
Jeg har nå satt flere stativer med flasker som venter på klaring. Har allerede 14 dager med snuing og samling av slam mot korken. Ser klart ut, og det er tydelig at det meste allerede ligger på crownkorken. De fleste av flaskene har blitt lagret liggende for å godgjøre seg av større flate på slammet. Regner med at at i løpet av 14 dager vil det være tid for degorking så spruten står. Jeg har allerede sprettet en flaske som hadde stått lenge i oppreist stilling. Forsiktig med hellingen i glasset slik at slammet ble liggende igjen i bunn. Tømte 1,5 dl i vasken, resten var helt klart. Meget bra resultat. Ved degorking vil det være aktuelt å tilsette sukkerlake for å oppnå bedre carbonisering og søtningsgrad på cideren. Vi får se, vi får se, nam, nam.
Hva med Eplehøsten 2020?
Cideren fra eplehøsten 2020 har nå ligget 10 måneder og disgorking igangsetter.
Som tidligere nevnt var det tre dunker med cider, totalt 116 flasker. Flaskene ble satt i Pupetre slik at jeg fikk slammet fram på crowkorken. Det går ca 20 dager med daglig snuing før slammet er på korken. Setter flaskene på hodet i fryseboks i 2 timer før jeg starter disgorkingen så spruten står. Crownkork og spesiell korketrekker gjør at jeg mister mindre cider i prosessen. Tilsetter 10 g sukker pr flaske før jeg fyller opp med cider og korker med plastkork og tråd. Flasken får stå i romtemperatur en uke slik at carboneringen får starte opp.
Resultatet denne gangen er supert, glassklar og en liten restsødme. Kanskje jeg skal variere litt på sukkermengdene ved neste års disgorging, for eksperimenteringens skyld ?
Eplehøsten 2021
Eplehøsten ble bra dette året.
Fin, men litt tørr sommer slik at eplene ble mange, men litt småfalne da jeg ikke tynnet i det eplene begynte å knoppe seg.
Vi endte opp med ca 203 liter med flott eplemost fra vårt vanlige presseri. Dette ble satt på 7 dunker a 29 liter. Seks dunker med eplecider og en dunk med eplevin. Eplemosten ble fordelt med like deler fra alle pressingene slik at mosten ble tilnærmet lik i alle dunkene. Mosten hadde en SG på 1045 og en PH på 3,4.
Settingen:
14.09.2021: Alle dunkene ble tilsatt ca 6 knuste Campdentabletter(2 tabletter pr. gallon) for å drepe villgjær
16.09.2021: Dunkene ble tilsatt Pectinensym for å sikre klaring ved avsluttet gjæring.
17.09.2021: Tilsetting av gjærnæring fra LK Håland i alle dunkene.
18.09.2021: Alle dunkene ble tilsatt sukker for å sikre at vi fikk riktig alkoholprosent etter ønske. For Cideren måtte SG heves fra 1045 til 1055 for å sikre 7,2 vol%. Dette utgjorde 20 gram sukker pr liter eplemost. Eplevinen måtte opp i SG1100 for å sikre 12,78 vol%.
19.09.2021: Følgende gjær ble tilsatt: Ciderdunk 1,2,3,5 SatCider, Dunk 5 og 6 Mangrove Jack MO2. Eplevindunken med nummer 7 ble tilsatt Hetvinsgjær fr LK Håland.
21.09.2021: Alle 7 dunkene har startet gjæring, fin takt i gjærlåsene. Temperatur i gjæringsrommet er 17,5 grader Celsius
27.09.2021: Måling viser SG 1029. For enkelthets skyld har jeg i dunk nr. 2 dumpet en TILT SG måler som sender SG og temperatur løpende til en app i mobilen min.( Julepresang fra min datter og hennes familie) Dette vil være tilstrekkelig nøyaktig helt til jeg nærmer meg slutten av gjæringen. Får heller gå over til kontroll av den enkelte dunk med hydrometer for nøyaktig SG. Det er også mulig å kjøpe flere TILT måler, en i hver dunk, men det er foreløpig for dyrt (koster kr ca 1.500 pr. stk) Du kan gå inn på http://www.brewshop.no dersom du er interessert å lære mer om denne fikse saken.
Ciderdunkene har følgende noteringer: 27.9. SG 1029, 15.10. SG 0980
Vindunken har en SG 0980 den 15.10., alle 7 dunkene ble tappet om den 15.10.2021. Dunk nr 7, Eplevin ble tilsatt gjærstopp umiddelbart etter omtapping.
Den 17.10.2021 ble Vindunken tilsatt begge posene med klaringsmiddel og rørt godt om.
Vinen ble tappet om til ny dunk den 21.10.2021 og tilsatt sukker slik at SG var 1010.
Tappet på flasker den 23.10.2021, totalt 39 flasker. Påsatt krympehetter på korken og etikettert.
17.10.2021 Ble ciderdunk nr1 og 2 tilsatt klaringsmiddel, begge poser samtidig. Ciderdunkene 3,4,5 og 6 fikk foreløpig stå uten klaringsmiddel for å se hvor lenge det går for naturlig klaring.
26.10 Ble det også tilsatt klaringsmiddel i de resterende ciderdunkene.
30.10 ble alle ciderdunkene tappet om og flasking gjennomført fortløpende i løpet av 2 dager.
For å skille de forskjellige dunkene fra hverandre brukte jeg crownkorker med forskjellig farge, Dunk 1 – rød crownkork, Dunk 2- svart , Dunk 3- mørk blå, Dunk 4 – Gull, Dunk 5 -Grønn, Dunk 6 – hvit. På denne måten kan jeg f.eks. tilsette 3 g/sukker til alle flasker med rød kork når jeg blåser ut slammet og korker med champagnekorking. Hel ballet med fargene på korken er altså for å få bedre kontroll med prosessen fram til ferdig flaske. Kan f.eks velg å lagre flaskene med litt forskjellig tempearatur eller andre finurligheter.
Vi prøver nå litt seriøs cidersmaking
Vi har mer sporadisk prøvd litt smaksprøving av egen produksjon. På oppfordring satte jeg smaking i system. Nå er alt slam ute av min cider fra eplehøsten 2018 og 2019. Eplehøsten 2019 ble mager så jeg supplerte med en dunk med cider fra konsentrat av merket Eldorado. Denne ble også med i testen.
For å få et bedre grunnlag for testingen kjøpte jeg inn en cider fra Hardanger på polet. Jeg har valgt å ikke oppgi merket, men det er fra en meget seriøs produsent.
Alle flaskene hadde et alkoholinnhold på mellom 7 og 7,5 vol% alkohol.
Forutsetning for testen:
Alle 4 flaskene ble pakket inn opp til korken, alle flaskene var påsatt crownkork. Og personen som skjenket var ikke med i testen slik at ingen kunne se av korken hvilket merke det var på flasken.
De ble merket med tallet 1 til og med 4. Ingen av testerne visste hva som var i flaskene, annet enn at det var 3 egenproduserte og en innkjøpt cider.
Flaske 1: Klar, fin lys strågul farge, fin karbonering med små langvarige bobler, god eplesmak og duft av epler
Flaske 2: Klar lys strågul farge, klar, litt kortvarig karbonering med små fine bobler. God eplesmak og duft.
Flaske 3: Klar, litt mørkere strågul farge, god karbonering med fine små langvarige bobler. God eplesmak og duft, litt lukt av nystekt brød.
Flaske 4: Klar lys strågul farge, litt kortvarig karbonering men fine bobler. Litt kunstig eplesmak og lite duft. Fullt drikkbar men holdt ikke mål i forhold til de andre 3.
Etter at alle hadde smakt og diskutert resultatet grundig kom panelet på 5 personer fram til følgende resultat:
Tre personer mente at flaske nr.1 var best, flaske nr 3 var nest best, flaske nr 2 fikk 3 plass og flaske nr 4 fikk siste plass.
To personer mente at flaske nr. 3 var best, flaske nr 1 var nest best, flaske nr. 2 fikk 3 plass og flaske nr 4 fikk siste plass.
Flaskene var som følger:
1 : Cider av egen produsjon fra 2018 ——— Gull
2: Cider fra Hardanger innkjøpt fra vinmonopolet——– Bronse
3: Cider av egen produksjon fra 2019——— Sølv
4: Cider fra Eldorado, eplesaft av konsentrat.————– 4. plass
Dette var et hyggelig resultat for Borghammar cider av egen produksjon
Bunnslammet er historie – for denne gang.
Nå er endelig bunnfellingen ute av alle flaskene, så langt. Dette gjelder både de 120 flaskene som var igjen fra eplehøsten 2018, og de 30 flaskene som var igjen fra eplehøsten 2019.
Det betyr at flaskene fra høsten 2018 har ligget ca 2 år på bunnfallet, mens flaskene fra høsten 2019 har fått et år.
Alle flaskene som har blitt «disgorged» har blitt tilført ørlite sukker og toppet med cider fra den aktuelle årgangen før korking. Korkingen har blitt delvis gjort med crownkork 29mm og dels med champagnekork i plast med trådkurv for å holde korken på plass.
Etter at dette var gjort ble flaskene oppbevart i 14 dager i stuetemperatur slik at karboneringen fikk gang igjen.
Det er fantastisk å se at hver dråpe på flaskene er like klar og fin til siste slurk. Lagringen av flaskene på bunnfallet har gjort at smaken har fått utvikle seg og har blitt fantastisk fin.
Jobben med disgorging var en tålmodighetsprøve, spesielt i starten. Mistet mye cider i spruten, men det gikk bedre med øvelse. Til slutt brukte jeg ca en flaske cider pr. 12 flasker jeg korket om til å erstatte tapt veske.
Alle flaskene fra 2018 årgangen var fra tidligere ferdig etikettert, både på fram og bakside. Disse bar preg av at jeg hadde fått cidersprut både på etikettene og på flasken. Da jeg var ferdig med omkorkingen satte jeg flaskene i et kar med en blanding av lunkent vann, grønnsåpe og kaustisk soda. Etter 10 minutter ble flaskene tatt ut, etikettene skrapet lett av med en kniv, rester av lim ble enkelt fjernet med en klut før flaskene ble behørig vasket rene i vann. NB !!Husk å bruke gummihansker når du behandler kaustisk soda.
Det var en førnøyelse å påføre nye etiketter og foreløpig sette flaskene bort for lagring.
De 115 flaskene som er fra eplehøsten 2020 er behørig påført crowncork slik at lettere kan disgorgees om et år.
I mens kan jeg nyte cider fra både eplehøsten 2018 og 2019.
Nam – nam.
Alt blir bedre med trening
Jeg har nå hatt disgorking (fjerning av kork og slam) på en del flasker som var korket med crowkork.
Det gikk bedre og bedre jo flere flasker som ble åpnet. Det ser ut for at 1 1/2 time i fryseboksen gjør at fresen går noe ut av flasketrykket. Mister fremdeles noe av cideren ved åpningen, men ikke så mye som før. Viktig å holde flasketuten ned og vippe den opp i samme øyeblikk som åpningen skjer. Jeg har fått tak i en stor firkantet murerbalje som jeg har satt på skrå i passe høyde for å fange opp korker og sprut. Over øverste del av baljen har jeg skrudd på en plate av pleksiglass slik at jeg ikke får kork og bunnfall i ansiktet.
Har også funnet ut at riktig bekledning er regnbukse og regnjakke.
Har også begynt igjen å disgorke flasker med flaskekork i plast med ståltråd over. Jeg hadde liggende 150 flasker fra eplehøsten 2018 som jeg vil få bort slammet fra. Teknikken her er å fjerne tråden, men framdeles holde tommelen på toppen av korken. Når flasken er i stilling for åpning lirker jeg korken nesten helt ut av flasken før jeg vrir den oppover i det øyeblikket korken flyr av. Holder igjen noe med tommelen til det har roet seg ned.
Tydelig at trening er viktig!!!!!!
Ser også at dersom jeg fryser flasketuten vil jeg kunne vippe tuten opp før jeg åpner flasken da slammet er frosset til en myk propp. Ser av diverse you Tube videoer at en mister mindre cider på denne måten. Vil komme tilbake dersom jeg prøver frysing av tuten.
Du kan også gå inn på Youtube.com og søke på Disgorking champagne by hand. Der er det både profesjonelle og amatører som viser måten å gjøre dette på.
Så bunnfallet spruter
Jeg har prøvd meg med enkeltflasker som jeg har snudd opp ned for å samle bunnfallet på korken. Når jeg så har tatt av korken har mesteparten av innholdet sprutet ut i en svær sky av ciderskum. Teknikken har ikke vært på plass.
Nå måtte dette perfeksjoneres.
Bygget meg et stativ for å sette flaskene i for å få slammet konsentrert i på korken.
Dette var med visse modifikasjoner etter samme prinsipp som benyttes i tradisjonell champagneproduksjon. Mitt Pupitre har plass til 30 flasker. Hver dag ble flaskene dreiet en kvart omdreining(noen ganger ble dette ikke gjennomført hver dag når jeg var på jakt) Etter 3 uker var alt slammet samlet på korken og avkorkingen kunne begynne.
Flaskene hadde plastkork og ståltråd på grunn av at den første korkingen med 29 mm crownkork ble mislykket. Dette medførte litt ekstra heft og plunder ved åpningen.
Kjøpte meg en liten fryseboks som ble utstyrt med stativ for å holde flasken stående på korken.
Etter 2 timer i boksen startet ballet. Etter hvert kom jeg godt i gang. Gjærslammet sprutet ut sammen med noe cider. For hver 6. flaske jeg avkorket måtte jeg i gjennomsnitt benytte 1 flaske til etterfylling av tapt cider. I tillegg tilsatte jeg 15 ml sukkerlake pr flaske, noe som tilsvarte ca 7,5 g. Flasken ble behørig snudd opp ned noen ganger for å få fordelt sukkeret og siden oppbevart i kjellertemperatur. Har bestemt meg for at der skal de få stå i en måned.
At flaskene ble nedkjølt, hjalp nok på slik at karboneringen ikke var like aggressiv når korken fløy av, men jeg er ikke sikker på at dette er riktig framgangsmåte.
Vi får se når jeg har gjennomført en del flasker med crownkork. Kanskje frysing i is/vann/saltblanding er en bedre ordning?
Så var eplemosten i hus.
Fruktplukking ble gjennomført den 18.09.20. Det ble som tenkt litt mager eplehøst. Noen av trærne ga lite frukt, men andre ga rimelig bra avling. Det ble totalt 88 liter eplemost som ble fordelt på tre batcher cider og en batch eplevin,
Pressingen ble gjennomført den 22.09.20 og dunkene satt samme dag.
Detaljer om settingen kommer etter hvert.
Hva bringer Eplehøsten 2020?
Eplehøsten dette året startet flott med strålende vær i april, mai. Fruktblomstringen satte i gang som et skudd.
Dessverre var det forholdsvis kaldt om nettene slik at det var lite insekter. Noen av trærne ble ikke pollinert før blomstringen var over slik at det ble lite frukt på noen av trærne.Andre trær ser imidlertid ut som at det blir fin frukt. Dersom vinden ikke tar eplene vil vi antakelig få en moderat til bra eplehøst.
Har planer om innhøsting i siste halvdel av september.
Som et eksempel på manglende pollinering kan jeg gi et eksempel:
Et middels stort tre med victoriaplommer, som normalt gir langt mer frukt enn vi klarer å benytte, hadde i år en fantastisk blomstring, men ikke en eneste plomme. Sånn går det når de enkelte elementer i naturen ikke spiller på lag.
The Journey Begins
Thanks for joining me!
Good company in a journey makes the way seem shorter. — Izaak Walton
Ciderbloggen 